ÅPNING: Rajat Mondal på Oslo S

Kunstneren Rajat Mondal (f. 1995, India) lager installasjoner som beveger seg, lyser og lager lyd. I intermediale, nærmest levende kunstverk, der tid og forandring blir sentrale elementer, forsøker han å gjenskape den flyktige oppførselen vi finner i naturen. Spørsmålene han stiller, berører sentrale problemstillinger i vår tid.

– Jeg begynner vanligvis med et spørsmål som er fysisk heller enn rent visuelt, for eksempel: Hvordan kan et materiale bære minner? Hvordan kan en usynlig prosess som klimaendringer bli en sansning i kroppen?

I studioet til Rajat Mondal på Grønland står plastkasser med elektroniske komponenter høyt oppover veggen, en ildfast form har blitt en trykkplate og en tilpasset synthesizer gjengir lyder av vann. Mondal er en tverrfaglig Oslo-basert kunstner, opprinnelig fra en landsby i India. Han arbeider med tegning, skulptur, lyd og kinetiske installasjoner, og han bruker ofte elektroniske komponenter han har laget selv.

– Jeg har elsket elektronikk helt fra jeg var barn. Jeg elsket å åpne opp alt mulig hjemme for å se hva som var inni, mest radioer for på den tiden hadde vi ikke strøm. Med en skrutrekker åpnet jeg alt. Jeg tok ut motorene på lekene mine og eksperimenterte, festet en kniv på motoren for å lage gressklipper og sånt, forteller Mondal.

Spor av et skiftende landskap

Likevel begynte hans kunstnerpraksis med maleri. Mondal brukte mange timer i landskapet med å male akvareller. Når han tok toget inn til byen Calcutta, forstilte han seg hvordan landskapet lagvis var bygget opp, studerte gjenskinnet og forsøkte å bryte fargene ned i ulike lag. På reisen ble han også vitne til hvordan landskapet over tid endret seg. Det ble mer forurensning, mer plast overalt. Mondal beskriver det som en ny form for kolonisering.

– Tenk på hvordan vi bruker elektronikk og hvordan vi bruker det globale sør som produksjonssted. Vi dumper også avfall der. EU-avfall havner i det globale sør. Det prøver jeg å vise gjennom arbeidene mine. Så jeg samler ting folk har kastet, og kombinerer det med ny elektronikk.

Ved å bringe teknologi inn i kunsten, ønsker Mondal å se hvordan publikum interagerer med den. I en globalisert tid beveger vi oss gjennom landskap samtidig som vi former dem etter våre behov. Vi skaper kuber og blokker i naturen: boligkomplekser, kjøretøy, mobiltelefoner – geometriske former som vi omgir oss med. Disse strukturene danner et mønster av menneskelig tilstedeværelse og påvirkning.

– Jeg er interessert i hvordan miljøforandringer kan bli noe vi sanser gjennom vibrasjon, bevegelse, lys, støv og lyd. Jeg vil skape installasjoner som responderer på kropper, luft og rommet rundt dem.

Flyktighetens poetikk

Sammen med teknologien spiller naturen en hovedrolle i Mondal sin kunst. På Oslo S skal han lage en utstilling som fungerer som et slags habitat. Kunstneren har latt seg inspirere av hvordan vi mennesker beveger oss gjennom verden. Energi i bevegelse, som tog og andre transportformer, preger oss og tingene vi omgir oss med. Samtidig beveger naturen og dyrene seg i helt egne mønstre.

– Tenk på monsunen i India, på trekkfugler eller ildfluene som flyr sirkler. Disse mønstrene er i endring. Vi er antakeligvis siste generasjon som får oppleve ildfluene. Denne flyktigheten ønsker jeg å bringe inn i kunsten min.

I regionen Mondal kommer fra i India, er miljøendringene synlige i hverdagen. Endringene i landskapet er ikke abstrakte, men fysiske og politiske. Han trekker frem skogbrann som eksempel:

– Global oppvarming har hatt betydelig innvirkning på de kaldere regionene i India. I Arunachal Pradesh, for eksempel, oppsto det skogbranner i juni i fjor og igjen i år, til og med i februar. Jeg reiste gjennom den nedbrente skogen og laget tegninger der. Jeg tok også med fragmenter av de forkullede trestammene inn i gallerirommet og brukte dem som en metafor for å gjøre problemet mer synlig.

I Mondals kunst er det plass til både undring og ubehag, for at folk kan komme, føle og erfare. På Oslo S håper han å nå flere enn dem som oppsøker galleriene, og at verket kan skape et øyeblikks pause i et travelt transittrom.

– Stasjonen er et sted for flyt, migrasjon, pendling, venting, avreiser og ankomster. Arbeidet mitt handler også om bevegelse og systemer, så det føles i tråd med stedet, avslutter Mondal.