Vi kan bygge uten å ødelegge Norge

Vi ofrer tusenvis av naturområder, skriver NRK denne uken. Det bør bli ulovlig å bygge ned den flotte naturen vår. Ikke bare fordi vi elsker naturen, men fordi hver gang lokalpolitikere gir lov til å bygge ned skog, myr eller matjord, fører det til store CO2-utslipp og mer biltrafikk.

Publisert: 15. januar 2024 klokken 08:28

Høye bygninger og en stasjon for kollektivtrafikk

Det er fullt mulig å bygge i Norge uten å ødelegge natur – så lenge vi bygger der det allerede er asfaltert, gruslagt eller bygget. Foto: Nikolas Gogstad

"I naturen kan én liten kvadratmeter være hjem til tusenvis av dyr og planter, fra svarttrosten i trekrona til krypene nedi jorda. Til sammen ofrer vi minst 79 sånne kvadratmetere i minuttet,» skriver NRK(├ąpnes i ny fane). Det er helt unødvendig.

Vi har forpliktet oss til å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Det er en målsetting vi ikke er i nærheten av. For å oppnå noe som monner må vi iverksette effektive tiltak, ikke bare snakke om dem som fremtidige muligheter. Her er kommunepolitikernes valg viktige.

Noen kommuner får det til

Det er fullt mulig å bygge i Norge uten å ødelegge natur – så lenge vi bygger der det allerede er asfaltert, gruslagt eller bygget. Gode eksempler på dette er byene Trondheim og Drammen, men også mindre steder som Vikersund. Her bygger vi nye boliger og nye arbeidsplasser midt i byen.

Det gir firedobbel gevinst for kloden:

  1. Naturen får være i fred. Det er arvesølvet vårt.
  2. Bygging på grønt, skog, åker, myr eller jorder, frigir store mengder CO2. Når vi bygger på grått, plasser som allerede er asfaltert, gruslagt eller utbygget, kutter vi utslippene.
  3. Når folk bor sentralt lar de bilen stå – de har det de trenger og kollektivtilbud i nærheten. Flere kollektivreisende gir igjen bedre kollektivtilbud. Det er bra for både miljø og folk.
  4. Når vi fortetter i sentrum, bygger vi leiligheter. Leiligheter bruker mye mindre energi enn eneboliger.

Sparer samfunnet for 22 000 daglige bilturer

Bjørvika med sitt Barcode er et av landets mest kjente knutepunkt. Det er også et svært vellykket knutepunkt. Ved å få arbeidsplasser og boliger midt i Oslogryta, sparer hovedstaden og klimaet om lag 15 000 tonn CO2 hver eneste dag.

Grønn og bærekraftig byutvikling som dette er vi stolte over å ha bidratt til. Ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) skånes hovedstaden for hele 22 000 bilturer til og fra hver eneste dag. Området består av hele 12 500 arbeidsplasser og hundretalls boliger, men har overraskende få parkeringsplasser. Det er heller ikke nødvendig med flere parkeringsplasser. Jernbane, T-bane, buss og trikk, samt sykkelsti- og gangvei, står for mesteparten av trafikken i området.

Det samme kan vi få til i byer og tettsteder i hele Norge – prinsippet er det samme uansett hvor stort stedet er: bygg på grått ved kollektivtransport, ikke på grønt.

Bør verstingkommunene få bestemme selv?

Dessverre ser vi at kommuner stadig gir tillatelse til å bygge på grønt i stedet for grått. Det ser vi eksempler på mange steder i Norge.

Når kommuner velger løsninger som er stikk i strid med bærekraftig utvikling, bør vi diskutere om de skal få lov til å bestemme hvor det skal bygges i deres kommune. For klimaet er det bedre om staten overtar reguleringsansvaret i de verste kommunene, og sørger for at de nasjonale retningslinjene blir fulgt. En slik ordning kan redusere utslippene kraftig og bevare norsk natur. For å sette det på spissen: fremtidens generasjoner kommer til å anklage oss for miljøkriminalitet om ikke alle kommuner er med på å bygge på grått i stedet for grønt.

Viktig for fremtiden

I dag legger vi premissene for våre barns fremtid. Det er åpenbart at valgene vi tar får konsekvenser utover vår egen levetid. I den sammenheng er by- og stedsutvikling viktig. Vi må sørge for at mindre natur og matjord forsvinner.

 

Jon-Erik Lunøe,
Administrerende direktør i Bane NOR Eiendom


Skrevet av:

  • Jon-Erik Lunøe, Administrerende direktør i Bane NOR Eiendom

Publisert: 15. januar 2024 klokken 08:28