Skal vi til Paris, må vi endre vanene

Knutepunktkonferansen 2022

Knutepunktkonferansen i 2022 hadde tittelen: Nok folk + Kollektivtilbud = God sentrumsutvikling?  Den tok opp mange interessante problemstillinger - og bød på debatter, samtaler, latter og friske fraspark fra scenen. Her er noen smakebiter.

Milliarder til infrastruktur, men ingen ting til kommunene?

Staten har investert milliarder i Follobanen og ny stasjon på Ski, men kostnadene ved utbygging av sosial infrastruktur er høye og en belastning for kommunen. De trenger incentiver for å tilrettelegge for dette ved knutepunkt, mente Jon-Erik Lunøe. Han var også tydelig på at vi har et demokratisk problem; Ski har fått en splitter ny stasjon og toglinje står klar, men tomtene rundt knutepunktet ikke er ferdig regulert til bygging.

Har vi problemer med høyhus?

Byene vokser med ca. 1% i året, men hvor skal denne veksten skje? Knutepunktene løser alt, mener Jon-Erik Lunøe. Fortetting oppover frigjør areal på bakken for sosiale møteplasser, og tette byer er mer miljøvennlige fordi de forbruker mindre energi. Han er opptatt av verne ubebygde områder, inkludert eplehager, som er så viktig for biologisk mangfold. Han kom med et stikk til arkitekter, saksbehandlere og politikere når det gjelder utvikling av mindre steder. - I stedet for å prute ned høydene vi kommer med, må dere legge på to etasjer, sa han.

Ellen de Vibe, tidligere leder av Plan- og bygningsetaten i Oslo, var ganske enig med Lunøe. Høyhusstrategien sier at det må være bymessighet til stede for å reise høyhus. Men de Vibe mener at et høyhus kan bidra til å skape bymessighet på steder som kan tåle det. Hun poengterte hvor viktig det er å ta vare på uteområdene og eksisterende bygg. - Det kommer krav om mer sol, lys og utsyn i nye boligprosjekter rett og slett fordi EU vil implementere dette i fremtidige sertifiseringer, fortalte hun avslutningsvis.

25 kroner per kilometer

Gunnar Ridderström (Førsteamanuensis, Fakultet for landskap og samfunn, NMBU) er opptatt av helsegevinstene ved fortetting når man tilrettelegger for sosiale møteplasser, fysisk aktivitet og kan skape trivsel gjennom vegetasjon og vakre omgivelser. - Ett tre er nok for å få effekt – vegetasjon er viktig!, svarte han på spørsmål om hvor mange trær som utgjør en forskjell.  En tallfestet helsegevinst Ridderström nevnte er at ved knutepunkt setter ikke folk seg i bilen rett ved inngangsdøren; de går til nærmeste buss- eller togstopp - og samfunnsnytten av å gå èn kilometer er 25 kroner.

Alle kan ikke ha sin egen selvkjørende bil

Vibeke Harlem (leder for radikale innovasjoner, Ruter) mener vi er midt i en mobilitetsrevolusjon. Vi som reisende forventer større fleksibilitet, enkelhet og hastighet til å komme oss rundt – og det skal være sømløst og uten friksjon. - Vi sammenlignes ikke med andre kollektivselskaper, men med Netflix og Amazon, sa hun og lovet selvkjørende kjøretøy fra Ruter i Groruddalen mot slutten av 2023. Dagens system må bli mer tilpasset, personifisert og fleksibelt og være en kombinasjon av flere tjenester.

Ruter samarbeider med flere parter, deriblant Bane NOR Eiendom, om å finne løsninger for bærekraftig bevegelsesfrihet – som er vesentlig for å nå klimamålene. - Bilen blir bare mer og mer attraktiv, sa hun, og det haster å få på plass delte løsninger før bilene blir autonome. Hvis alle skal inn til sentrum med sin selvkjørende bil, blir det kaos.

Samarbeidet med Ruter og andre leverandører av mobilitetstjenester er viktig for oss. For at flere skal ta mer tog, må det være enkelt og attraktivt å komme seg til og fra stasjonene. Vi tester ut ulike piloter for å få erfaringer, sa prosjektsjef Niall Ó Muiré i Bane NOR Eiendom.

Kort reisetid er ikke nok

I kjent stil haglet det med påstander fra Erling Dokk Holm (Førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn, NMBU) da han stod på scenen. Han satt fokus på at reisetiden ikke er fra stasjon til stasjon, men fra dør til dør. Derfor mener han kommunene bør gasse på for å få flere tilbud rundt stasjonen. - Ikke spør hva vi bør ha rundt stasjonen, men spør heller: hva er det vi absolutt ikke kan ha i sentrum? Han gikk hardt ut mot bl.a. Ski, og mente kommunen ikke gjorde nok for å utnytte effekten av den korte reisetiden som Follobanen vil gi. Men han viste også til bl.a. Lillestrøm hvor kort reisetid har vært forløsende for byutviklingen. 

Det var på tide å snakke om agglomerasjon!

Erling Røed Larsen (Ph.D., Head of Research, Housing Lab—Oslo Met) pekte på årsaker til at etterspørselen etter gunstig lokalisering øker. Vi lever i en kunnskapsøkonomi hvor tjenestesektoren vokser, og kunnskapsutvikling krever mer samhandling. Agglomerasjon er et annet ord for de positive effektene som oppstår når folk samles. Han pekte på tre agglomerasjonsgevinster:

- Matching – det er lettere å få tak i riktige ressurser
- Deling – stordriftsfordeler. Produktiviteten i storbyer er 4% høyere, patentaktiviteten 21% høyere og bevaring av grøntområder 28% høyere enn mindre byer
- Læring – idéer smitter. Fellesskapet utfyller hverandres egenskaper.

Samfunnet tjener på å spare reisetid og vi utfører 4 milliarder arbeidstimer i året i Norge. Det er derfor avgjørende for produktiviteten hvor ting ligger, avsluttet Røed Larsen.

Det er ikke bare enkelt

I den avsluttende samtalen mellom ordførerne i Hamar, Lillestrøm og Nordre Follo samt Erling Dokk Holm ble det snakket om hva som bidrar til god knutepunktutvikling:

Demokratiet er under press, sa Jørgen Vik i Lillestrøm. Mange ønsket å kjøpe eiendommene ved stasjonen (som er Norges 3. travleste) og utvikle til bolig og næring. Kommunen tapte fryktelig mye på å beholde disse og heller bygge kulturbygg kulturskole, bibliotek og øvingshotell som er gratis og åpent for publikum. - Takket være Gardermobanen er vi ikke i bakgården til Oslo lengre, sa han.

Erling Dokk Holm støttet ordføreren og sa at det er vanskelig å tenke seg god byutvikling uten satsing på kultur. Han viste også til eksempler hvor kulturbyggene har positiv effekt for varehandelen i området.

Einar Busterud fra Hamar kom med et stort hjertesukk: - Staten bruker flere titalls milliarder på dobbeltspor til Hamar, og så tenker de å bygge sykehus på Moelv… Erling Dokk Holm var enig og synes det vitner om inkonsekvent arealpolitikk. - Hvorfor lage mange små byer og stoppesteder når vi kjenner til agglomerasjonseffektene i de større byene?, lurer Dokk Holm.

Hanne Opdan fra Ski har fått en stor utfordring i å utnytte effekten som Follobanen vil gi Ski med den korte reiseveien til og fra Oslo S. Hun erkjente at de må tenke klokt om hvor boligutviklingen skal skje, og er bekymret for de høye kostnadene ved utbygging av sosial infrastruktur. Hun pekte på hvor viktig det er å få arbeidsplasser nærmest togstasjonen. - Da blir det lett å jobbe der og togstøy påvirker ikke boligene, sa hun.

Busterud pekte på at mangel på kompetanse i kommunene kan være et problem, men sa at: - De smarte og gode løsningene får du når man sitter rundt samma bordet.

Konferansen gikk på skinner, godt loset av konferansier Ruth Astrid Sæter. Med hennes gode introduksjoner og interessante samtaler med foredragsholderne, fikk 240 deltakere fire timer med nyttig faglig påfyll.