Knutepunktkonferansen 2019 - Satte søkelyset på transformasjon

– En god transformasjon kobler sammen ulike funksjoner og brukere. Den blander det nye med det gamle, og har en grunnleggende forankring.

Tekst: Bernt Roald Nilsen
Foto: Bane NOR Eiendom

Stor interesse for tema

Over 340 politikere, eiendomsaktører, byutviklings- og samferdselsfolk deltok da Bane NOR Eiendom inviterte til Knutepunktkonferansen 22. januar på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Temaet var høyaktuelt: Transformasjon – fra nedlagt industri til attraktivt byområde.

Jakten på x-faktoren

Samfunnsdebattant Erling Dokk Holm var tildelt oppgaven som djevelens advokat da han tok for seg hva som kjennetegner vellykkede og mislykkede transformasjonsprosjekter. En rekke prosjekter fikk så hatten passet. De har, av ulike grunner, ikke funnet x-faktoren. De har ikke klart å bygge fra innsiden og ut, ifølge Dokk Holm, som også henviste til et prosjekt som har bestått eksamen med glans. Vulkan er ikke bare blitt et episentrum for norsk gastronomi. Her har man klart å mikse det gamle med det nye. Den skyggefulle, østvendte skråningen har rett og slett blitt en trivelig by midt i byen.

Hele byens kronjuvel

Akerselva er et kroneksempel på vellykket transformasjon. Fra å dele byen i to, er elva nå blitt en attraksjon i nyutviklede byområder. Sverre Landmark, Probiz AS, begrunnet suksessen med den måten man har klart å skape flere småbyer i byen, som hver for seg er preget av boliger, kontorer og handel. Felles for alle er det han kaller en vellykket funksjonsblanding.

En kontinuerlig transformasjon av Akerselva-området gjennom hele 1900-tallet har toppet seg de siste 30 årene etter at ideen om å koble natur og urbant liv, skjøt fart på 1980-tallet. Resepten for å skape transformasjonsmagi er ifølge Landmark enkel: Ikke kompromisse på kvalitet. Se på byggene som en ressurs, ikke et problem. Miks det gamle med det nye og fremtidsrettede.

Dvalen over for Ulven

Ulven har ligget i dvale i mange år, men nå våkner Ulven, ifølge konsernsjef Daniel K. Siraj i OBOS. Et gammelt industriområde skal transformeres til 5000 arbeidsplasser og 2500 boliger til en pris som treffer det store flertallet. Siraj trakk parallell til hvordan OBOS transformerer Kværnerbyen til en moderne, attraktiv bydel. De første boligene på Ulven blir tatt i bruk om fem år, og svært lite av det gamle industriområdet har verdier som fortjener å bli tatt vare på.

Målet for OBOS er å levere et grønt, urbant boligmiljø på Ulven med bilfrie gatetun og nok av grønne lunger. Et nytt boligkjøpskonsept, Bostart, vil sørge for at prisene på boliger blir akseptable. Konkurransekraft og fremdrift skal styrkes ved en ny og innovativ næringsklynge på Ulven, kalt The Construction City. Signaturen skal være samarbeid og innovasjon.

Et nytt liv på Lilleaker

Gullkalven CC Vest skal ofres når Mustad Eiendom skal utvikle Lilleakerbyen for fremtiden. Ifølge adm. direktør Olav Line skal et område på over 300 mål på grensen mellom Bærum og Oslo transformeres fra næringspark og kjøpesenter til en levende bydel. Visjonen er å lage en sterkere tilhørighet og et bedre liv for 45 000 innbyggere i området.

En 300 år gammel industrihistorie skal tas vare på, det er her stedets sjel ligger. Bærekraft vil være helt sentralt, Mustad har eid området i 150 år, og skal eie det i 150 nye år. Når CC Vest rives, flyttes handelen til gater og kvartaler, og det er en prioritert oppgave å gi liv og røre til et fremtidsrettet bygulv.

Humla suser i København

–Vi deler utviklingen av Carlsberg Byen i København i tre: Den midlertidige by, Byggefasen og Den blivende by, sa Bettina Bindslev om et av de aller største transformasjonsprosjektene i København i vår tid. En nesten 600 mål stor bryggeritomt blir nå en levende del av Vesterbro. I 2008 forsvant lukten av malt og humle. I 2024 vil 3000 leiligheter, en ny S-togstasjon og et yrende handelsliv prege den gamle, ærverdige industritomta.

Carlsberg Byen består av 50% boliger, 35% næring og 15% kultur og institusjoner. Dette skal bli en by for alle, en mengde aktiviteter er planlagt underveis i byggeprosessen, og i tillegg til å bygge flere høye, utradisjonelle tårn tar man vare på en stor, kulturbærende bygningsmasse.

Megaprosjekt på Lysaker

–Hvis Lysaker skal bli et effektivt, regionalt kollektivknutepunkt, må aktørene vise raushet i samarbeidet, sa Morten Wasstøl, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. Jannike Hovland, Bærum kommune, fulgte opp med å si at Bærum kommune nå vil ta initiativ til å koordinere samarbeidet. Et formidabelt prosjekt er under oppseiling på Lysaker. Fornebubanen, Statens Vegvesen, Bane NOR, Jernbanedirektoratet og Mustad Eiendom er sentrale aktører.

Et nytt dobbeltspor mellom Oslo S og Lysaker skal stå ferdig i 2034. E 18 skal heves. En helt ny grenbane til Fornebu skal integreres i T-banenettet. En ny bussterminal skal planlegges og bygges. Alle disse prosjektene skal spille hverandre gode, og Lysaker skal bli et knutepunkt preget av tilgjengelighet, fremkommelighet og kompakthet. Ikke bare et sted å passere. Og målet er klart: Flere skal la bilen stå, reise kollektivt, sykle og gå, og det skal være lett å bytte transportmiddel. Næringsutvikling og verdiskaping på Lysaker skal ivaretas, det skal utvikles bymessige løsninger, og hevingen av E 18 vil være en nødvendig forutsetning for å lykkes.

De seks deltakerne i paneldebatten om Lysakers fremtid representerte de største aktørene i det som skal skje. Blir realiteten i samarbeidet like positiv som intensjonene, så vil fremtiden for Lysaker utvilsomt se lys ut.

Da Petter Eiken i Bane NOR Eiendom oppsummerte Knutepunktkonferansen, understreket han at relasjonell tillit er en avgjørende suksessfaktor i ethvert transformasjonsprosjekt der flere aktører er involvert, uansett størrelse.

Se agendaen til konferansen her

Les om de tidligere Knutepunktkonferansene her